En behagelig sannhet

Det stilles utrolig mange spørsmål til hvordan vi skal få minsket den menneskeskapte globale oppvarming. Er det mulig, og hvordan kan vi hindre utslippene av drivhusgasser? Alternative drivstoffer og energikilder er noen favoritter blant ”miljøentusiaster” og noen forskere, men hvor aktuelle er de?

Et av de alternative drivstoffene er etanol fra korn. Dette påståes å være så veldig naturvennlig fordi det er helt naturlig og blablabla, bullshit sier nå jeg. Det er utrolig mange grunner til at kornbasert etanol ikke ville funke som drivstoff, en av disse er det faktum at kornbasert etanol ikke på langt nær dekker behovet for drivstoff. Hvis du for eksempel hadde brukt alt korn som blir dyrket i USA til å lage drivstoff av, ville dette dekket ca. 12% av drivstoffbehovet til USA og det ville skapt store matmangler.

            Et annet argument er mot er den såkalte naturvennligheten. Under produksjonen av denne såkalte biodieselen dannes det masse CO2. Til innhøsting brukes det store maskiner som slipper ut masse CO2 mens de kjører rundt på jordene, under dyrkingen brukes det masse vann og sprøytemidler og under omdanningen til diesel frigjøres det masse CO2. Overall blir faktisk CO2 utslippene like store som ved bensinbruk, og kostnadene minst like store.

            Ok, jeg ser en mulig løsning som mange sitter og tenker på akkurat nå; bruk av biodiesel i traktorene. Greit dette kan kanskje hjelpe litt, men det er ett problem til: Det finnes utrolig mange motorer som ikke er tilrettelagt for bruk av biodiesel, dette vil si at hvis vi skulle begynt å bruke biodiesel måtte massevis av biler byttet ut motorene sine, hvilket igjen ville skadet miljøet.

Atomkraftverk har en litt spesiell stilling i denne debatten. Det er en ekstremt effektiv måte å produsere energi på, vi har utrolig mye å ta av, og i tillegg er det ingen utslipp av co2 ved bruk av kjernekraft. Likevel har vi ett problem, det er en viss risiko for katastrofe når man jobber med radioaktive stoffer. Den beste eksempel vi har er Tsjernobylulykken som ødela miljøet i enorme områder rundt seg. Denne risikoen vil alltid være der, men i ettertid har man funnet ut at det var gjort slurvete arbeidet på dette kraftverket. I tillegg er kjernekraftverk blitt så moderne og godt utviklet at risikoen er marginal. Jeg mener at denne risikoen er verdt å ta med tanke på alle de positive sidene. Jeg tror det små sjanser for at vi får se en ny katastrofe som den i Tsjernobyl, og de skadene lagring av avfall gir vil være mindre enn ved annen form for energiutvinning. I hvert fall om man tenker på mengden energi man utvinner på denne måten.

Det er ikke mange land som er så heldige som Norge. Det er få land med så mye fjell og gode muligheter for vannkraft og fornybar energi som Norge. Det er ikke alle forunt og når man da har muligheten til ekstremt effektiv energi i form av kjernekraft som ikke har noen utslipp synes jeg dette er en god løsning som bør utnyttes. Samtidig er vindkraft, vannkraft og solenergi, som beskrives som de ”snille” energikildene, langt fra effektivt nok til å drive samfunnet vårt, og mens klimahysteriet pågår ser vi det som den absolutt beste løsningen.

Kilder:

http://www.youtube.com/watch?v=j9QQcP_Y1II

http://no.wikipedia.org/wiki/Tsjernobylulykken

Og tidligere arbeid.

Jakob og Jostein

Kyoto-avtalen er en internasjonal avtale som ble inngått i 1997 i Kyoto, Japan. Denne avtalen gikk ut på at industrilandene skulle forplikte seg til å redusere sine totale utslipp av klimagasser med 5.2% (det vil si ned til 94.8%) av nivået i 1990. Avtalen trådte i kraft 16. Februar 2005 etter å ha bli godkjent av 55 av landene som til sammen skulle stå for minst 55% av de globale utslippene.

Det vi må tenke over når vi snakker om Kyoto-avtalen er hvorvidt dette faktisk er så viktig som alle sier. Jeg kan lett se fordelene med å skape et ”prosjekt” hvor man får industrilandene til å samarbeide, men faktum er at hele hysteriet er basert på en feilaktig graf, hockeykøllegrafen(les artikkelen vår om den hvis du ikke allerede har gjort det). Nå skal jeg ikke komme her og utelukke at global oppvarming blir påvirket av oss mennesker og våre utslipp, for det har vi enda ingen konkrete bevis for, men vi har heller ingen bevis for at menneskets påvirkning på klimaet er så drastisk som noen forskere påstår.

Et av hovedpunktene i Kyoto-avtalen omhandler det faktum at vi må bytte ut fossile brennstoffer mot alternative energikilder og alternative drivstoff. Men hvor mye tjener vi egentlig på dette? Greit nok, alternative energikilder er mer miljøvennlige, det er et faktum, men dette er først når de har kommet i gang og har stått en stund, for også vindmøller har sine produksjonskostnader, og utslipp under produksjon. Et annet problem er at de alternative energikildene ikke på langt nær dekker vårt samfunns energibehov! Hvis vi virkelig vil ha noe å drive samfunnet på må vi donere penger til forskning på hvordan vi skal deponere avfall fra kjernekraftverk, for det er den energikilden som uten tvil gir best utbytte, i tillegg til at den har utslipp av klimagasser per kWh på linje med de alternative energikildene, om ikke enda lavere.
En annen ting som også må vurderes her er hvorvidt i-landenes bruk av fossilt brennstoff vil redusere bruken av det på global basis. La oss si at i-landene blir uavhengige av fossilt brennstoff fordi de har klart å ta i bruk de alternative energikildene, hva vil da skje med all oljen, kullet og gassen? Den vil bare ligge der? Å nei da! Det som vil skje er at prisene vil gå ned, noe som vil føre til at de fattige u-landene faktisk kan påkoste seg å kjøpe det, og så vil bare utslippene komme fra en annen del av verden.

En annen viktig ting å få med seg når det gjelder Kyoto-avtalen er at USA ikke har underskrevet på den, noe som virker litt mystisk med tanke på at USA er det landet i verden som har størst utslipp av klimagasser. Vel for det første så har ikke USA på noen måte glemt klimautslippene, men i stedet for å underskrive Kyoto-avtalen introduserte de i februar 2002 the Clean Skies and Global Climate Change intitiatives, som tar litt mer utgangspunkt i økonomien til USA, og da hva som er mest gunstig med tanke på økonomien OG klimaet. En annen grunn er at en hel mengde mennesker ville ha mistet arbeidsplassene sine hvis dette faktisk hadde slått gjennom i USA, mer presist nærmere 4.9 millioner mennesker.

Jakob Loe

Kilder:
http://canadaonline.about.com/od/environment/i/kyotoprotocol.htm
http://environment.about.com/od/kyotoprotocol/i/kyotoprotocol.htm
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9700173

Når det gjelder klimaforholdene på jorda er det en faktor så og si alle vet om, drivhuseffekten; men i hvor stor grad påvirker egentlig CO2 klimaendringene? Er forskernes statistikker over hvor mye temperaturen kommer til å øke egentlig riktige, eller er dette kanskje bare helt naturlig?

I en ny undersøkelse lagt fram av Henrik Svensmark, en meteorolog fra det Danske Nasjonale RomSenter (the Danish National Space Center), legges det fram en teori hvor det påståes at kosmisk stråling fra verdensrommet omdannes til positive ioner når den kommer inn i atmosfæren. Disse positive ionene trekker til seg vannmolekyler og lager store oppsamlinger av vann, som danner skyer. Ergo vil det i perioder med mye kosmisk stråling også være mye skyer, noe som fører til at mer av solstrålingen blir reflektert ut i verdensrommet.

Enkel forklaring

Svensmark og hans kolleger mener at dette har ganske stor innvirkning på miljøet. Dette er dette ikke enighet om, andre forskere, for eksempel Giles Harrison, en skyspesialist fra Reading University som har forsket på det samme temaet tidligere, mener at innvirkningen uten tvil er der, men at det har mye mindre å si enn det Svensmark påstår. For å finne ut av dette er det nå satt et team på ca. 60 forskere fra verden over som skal forske på temaet.